Særemne skal også analysere hovedpersonen og se hvordan

Topics: Free samples

Type:

Sample donated:

Last updated: June 21, 2019

 Særemne 2018  InnledningI denne fordypningsoppgaven skal jeg ta for meg bokenHodejegeren som er skrevet av Jo Nesbø. Jo Nesbø er en norsk forfatter som harbåde nasjonal og internasjonal suksess med de spennende krim bøkene hans.Hodejegerne bryter Nesbøs rekke med Harry Hole bøker, men som det aller mesteav det Jo Nesbø skriver ble dette også en braksuksess ikke bare her i Norge,men rundt om i hele verden. Boken har blitt filmatisert av manusforfatterenLars Gudmestad og filmen vil også inngå i fordypningsoppgaven min.  Problemstillingen min går ut på å analysere hvordan Lars Gudmestad har adaptertboken.

Jeg vil gjøre greie for adapsjonen og sammenlikne boken med filmen. Jegskal også analysere hovedpersonen og se hvordan han utvikler seg. Har han densamme utviklingen i filmen?  TemaTemaet i boken vil jeg si i første omgang er det å fremståsom noen man egentlig ikke er.

Don't use plagiarized sources.
Get Your Custom Essay on "Særemne skal også analysere hovedpersonen og se hvordan..."
For You For Only $13.90/page!


Get custom paper

Og hvordan frykten for å miste noe manverdsetter høyt tar så stor overhånd at man ender opp med å ty til dristigemetoder for å løse problemet sitt.  Boken handler om Roger Brown på sine 168cm høyt har han klartå kapre en vakker kone og er faktisk den skarpeste kniven i skuffen. Etter hansegen mening må han kompensere svært mye i og med at han er en liten mann.Derfor bruker han alt for mye penger på ting som de aller fleste kvinner barekunne drømme om og folder hendene i en bønn om at hans største frykt ikke skalbli sann, at  Oslos peneste kvinne skalfinne seg en høyere mann.

Han er som sagt en ganske så intelligent type, somhar et sterkt nettverk med kontakter. Problemet her er at han bruker all den kunnskapen sin på feil måte. Påfritiden driver han med kunsttyveri, han bryter seg inn i store hus og stjelersvært dyrebare malerier.

  Dette ser han påsom en nødvendighet fordi han må kunne betale alle utgiftene hans vakre koneDiana påfører ham. Temaet slik jeg forstår det er det å ikke ha nok tro på segselv. Selv om jeg ville sagt at Roger Brown er en sjarmør som er ganskeselvsikker av seg, så har han fått det for seg at han ikke er i nærheten av godnok for Diana.  I Roger Brown sine øyne holder det ikke å  være den 168cm mannen hennes. Derforkompenserer han ved å “tilfredsstille” Diana ved å kjøpe ting hans økonomi ikkestrekker seg til. Som for eksempel dyre diamantøredobber eller en vakker villai Oslo sitt fineste strøk. Det er også mulig at han føler en trang til å bevisefor alle andre at han er mer suksessfull enn det han egentlig er. Boken tarogså for seg hvordan man plutselig kan rote seg borti uventet trøbbel oghvordan det som oftest blir verre jo lengre du strekker det.

 FelleshendelsesforløpI hodejegerne følger vi ikke lenger Harry Hole. Vi følgerderimot Roger Brown. Roger Brown er en hodejeger, han lever altså av å jakte påde riktige hodene til de riktige jobbene. Han er heler ikke bare hvilken somhelst hodejeger. Han er hodejegeren. Den beste av sitt slag, Roger Brown er enelegant og smart mann som er respektert. Det er ingenting som skjer uten atRoger Brown vet om det og han virker som en mann som har stålkontroll pålivet.

  RB bor på Oslos beste vestkant oger på toppen av alt sammen med den vakre gallerieieren Diana Strom-Eliassen.  Vår kjære RB er ikke akkurat den mest ærligeektemannen i verden og skjuler mye fra den vakre Diana. Det luksuslivet RB ogDiana lever tærer svært mye på RB sin lommebok og det har ført til at han harmåttet ty til å finne andre inntektskilder enn hodejegerbransjen.

Disse inntektskilden kan man vel heller ikke akkuratkalle lovlige. Diana som er Galleri sjef koster ikke bare RB penger iBogstadveien men også på jobbfonten galleriet hennes sluker penger. Men såsmart som RB bruker han dette til sin fordel og bruker jobben til Diana som eninngangsbillett hos de fine og fjonge på vestkanten. Han intervjuer depotensielle ofrene sine, under intervjuene kartlegger han deres personligevaner, kunsten deres og de generelle interessene. Etter RB har holdt et slikintervju inviterer han til et nytt intervju hvor han ikke er der selv.Istedenfor å møte opp på det andre intervjuet så er heller han og hans kollegaOve Kjikerud hjemme hos “kundene” og stjeler all den verdifulle kunsten hanallerede visste de eide. Kollegaen hans Ove hadde han tidligere skaffet en jobbi et sikkerhetsfirma så Ove har ansvaret for potensielle alarmer og lignendemens RB snapper med seg så mye kunst han klarer. I bunn og grunn det perfektekuppet.

Senere møter RB en mann ved navn Clas Greve som blir presentert til hamav sin kone Diana. Det viste seg at Clas var den perfekte mannen for en jobbeni Pathfinder som RB akkurat hadde blitt ansatt av for å finne riktig person. Ogikke bare det, han hadde til og med et maleri verdt flere millioner i sitt eie.Dette passer RB perfekt fordi nå får han kvittet seg med alle økonomiskeproblemer samtidig som han får gjennomført en jobb med glans. Når dagen harkommet for innbruddet skjer det knirkefritt, men med kroppen full av adrenalinog humør i skyene ringer han sin kone for å fortelle at han er klar for barnender han opp med å høre klangen av Dianas telefon i leiligheten han selv er i.Diana er altså i Clas Greves leilighet. Greve endte da fort ikke som en kandidat for jobben hospathfinder og prøver å kidnappe Roger.

Dette går jo da ikke helt som det skalog det er den stakkars kollegaen til RB Ove Kjikerud som får smake på Roger sinmedisin. Ove ender da opp helt dopet ned og svever mellom liv og død.  Når han kommer til sansene igjen lener Oveveldig sterkt mot å blande politiet, men Roger hadde helt andre planer og villehelst bare banke en kule inn mellom øynene til kollegaen sin. Deretter starterClas Greve sin jakt på Roger. Uansett hvor Roger gjemmer seg og flykter tilklarer Clas Greve å finne ham gang på gang via knøttsmå GPS-sendere som Lotteden tidligere elskeren som jobber for Greve har plassert i håret til RogerEtter mye frem og tilbake konfronterer endelig Roger Greve i Ove sitt gamlehjem som er fylt med videokameraer.

Her ligger også liket til Roger sin gamlepartner Ove. Diana som er Greves elsker og Roger sin kone bytter utammunisjonen i Clas Greve sitt våpen med blanke skudd. Og når konfrontasjonenfaktisk ta sted viser kameraene klart at Greve skyter 2 skudd først og at Rogerbare handler i selvforsvar. Og siden Oves lik ligger rett vedsiden av Rogerhopper politiet rett til den konklusjonen om at Roger bare handlet iselvforsvar og at alt kunne skylder på Clas Greve. Av den grunn går Roger Brownvidere som et offer og en fri mann for denne gang.  AdaptsjonenHandlingen i filmen og boken er selvfølgelig ganske like, LarsGudmestad gjorde det riktige valget å ikke ødelegge historien i filmen ved åtilføye en hel del unødvendige scener og replikker i filmen som ikke er en delav boken.

Jeg la med en gang merke til i filmen at de hadde kuttet ut startenav boken. I boken starter nemlig hele historien med en in medias res situasjonhvor RB sitter i en bil og blir truffet av et annet kjørende vogntog. Grunnentil at jeg la merke til at dette ikke ble vist i filmen var fordi dette kommerJo Nesbø tilbake til senere i boken. Men en så kort scene på starten av filmenville mest sannsynligvis heller forvirret publikum jeg vil tro at det er derforGudmestad bestemte seg for å utelate denne hendelsen fra manuset.  Filmen starter istedenfor med en roligintroduksjon av Roger Brown og omstendighetene rundt han. Noe jeg synes Jo Nesbø gjør så bra når han skriver er det athan får leserne til å ikke kunne legge fra seg boken uten å vite hva som stårpå neste side.

Og heller ikke etter neste side har man lyst særlig lyst til ålegge ned boken. Dette er en genistrek fra Nesbø sin side. Som leser av bokenmøter man en vellykket mann som Roger og det er liten sannsynlighet at man fårmye sympati for han og man kan da miste litt interessen for å lese veldig myemer. Og hvis jeg kan bruke Harry Hole som et eksempel er jo dette det stikkmotsatte av hverandre, Harry er en stakkarslig fyr med alkoholproblemer som deter enkelt å føle med. Dette er noe Jo Nesbø bryter helt fra i hodejegerne hvorvi heller få se et fall fra topp i motsetning  til en kamp fra bunn.  I boken får vii et glimt av Rogers oppvekst og hvordanforholdet til hans voldelige far. Rogers far var ikke akkurat typen man ringerfor en øl og han slo og rakket ned på Roger gjennom oppveksten hans. Han harogså fått en arvelig sykdom av sin far og dette kan være grunnen til at Rogerikke har lyst til å få barn med Diana.

Denne informasjonen går man glipp av ifilmen, noe jeg syntes var veldig synd med tanke på at dette har vært med på åforme Roger inn til den mannen han er i dag og det gir et litt annet inntrykkpå Roger. Måten vi ser Roger på i filmen er ikke veldig annerledes enn det deter i boken, men jeg fikk mer inntrykk av at Roger var en egoistisk tulling ifilmen enn det jeg fikk av boken. Og jeg skal ikke si at han ikke er enegoistisk tulling i boken og, men i motsetning til filmen fikk man på en måteen forklaring på det. Når det gjelder forholdet mellom Diana og Roger i filmenog i boken ble jeg også litt skuffet. Vi fikk ingen oppklaring på hvorfor hanikke vil ha barn og det var enkelt ting som ikke samsvarte helt med boken. Somfor eksempel Rogers sjalusi ovenfor Claus og Diana. I boken fikk vi avsnittermed Rogers tanker og jeg opplevde hele væremåten hans mye mer intens enn detden gjorde i filmen.

Jeg manglet også dette hatet Roger har ovenfor Diana iboken, jeg opplevde knapt dette i filmatiseringen. Noe jeg derimot syntes varen spennende og lur ting Gudmestad gjorde i manuset var når Clas Greve krasjervogntoget inn i politibilen der Roger og to tvillinger sitter. Roger overleverjo selvfølgelig dette men for å skape litt ekstra spenning i scenen harGudmestad lagt til at Greve kommer ned til åstedet hvor Roger sitter opp ned ibilen og skal forsikre seg om at han faktisk er død. Det er noen veldigeintense sekunder når Greve kommer bort for å inspisere det såkalte liket tilRoger. Dette skjer jo da ikke i boken da Nesbø bruker heller sansene til Rogerfor beskrive hva som skjer i øyeblikkene etter kollisjonen.

Jeg vil si atGudmestad gjorde et veldig bra valg når han bestemte seg for å legge til atGreve skulle komme bort og inspisere “liket” til Roger og denne scenen hadde nåuten tvil blitt ganske så kjedelig siden den er regnet for at det skal foregå iRoger sin hørsel og ikke syn. Så manusforfatter gjorde enkelte genistreker hanogså og det kan ikke være enkelt å filmatisere enkelte skildringer som Jo Nesbøgjør. Det at de bestemte seg for å vise det visuelt er rett og slett bare braog scenen ble minst like bra som den er i boken.  Det eneste som går rundt i hodet på Roger når han kommer seghjemover er at han skal hevne seg på Diana. Her kommer jeg tilbake til dettehatet som Roger skal ha følt ovenfor Diana. Når jeg leste boken var det ikkevanskelig å skjønne at dette var et faktum og jeg forventet egentlig at hanskulle rette løpet mot pannen også.

Det jeg synes Nesbø gjør fantastisk bra herer at han får vi leserne til å tro at Roger har drept kona si. Men han gir ossdet aldri svart på hvitt så han lar oss leve i den forestillingen. For min delbegynte jeg å tvile på om Diana  i dethele tatt var død.  Men så finner vi utav at Lotte egentlig var den store svikeren og det ender opp med at Lotte fårett skudd i hodet.  Det at Jo Nesbø gaoss denne falske forestillingen av  drapvar en av mine favoritt deler i hele boken. Men igjen så fikk jeg ikke den samme følelsen av filmen. Der ga de megikke en falsk forestilling om noen ting egentlig, noe som gjorde at jeg bleveldig skuffet og det var en av filmens store mangler etter min mening.

 Som i alle bøker som blir til filmer mangler enkelte ting sommanusforfatterne bestemte seg for å utelate. Men det er ofte man kunne ønske deikke gjorde dette og at de heller fant en løsning på det. Hvert fall når detgjelder denne filmen. Som for eksempel angående Lotte, både i bok og i film fårvi man i bunn og grunn det samme inntrykket av henne en beskjeden jente somikke gjør all verdens ut av seg.

Men igjen blir ikke bakgrunnen hennes tydelignok fremstilt i filmatiseringen. I filmen får vi rett og slett bare vite atClas Greve bare kjenner Lotte og at hennes oppgave var å føre Roger tilGreve.  Tidligere i livet hadde Clas værtelitesoldat og var ekspert på å hente ut informasjon fra mål med en mersmertefull metode enn de fleste. Siste målet han hentet informasjon ut frahadde en kjæreste som greve bestemte seg for å ta med tilbake til Nederland, ogdenne kjæresten var da Lotte. Man får vite litt ut i boken at dette var Lotteog jeg vil si dette forklarte en god del av hennes væremåte. Og dette får viikke vite noe om i filmen. Måten Lotte døde på ble også fremstilt på ulike måtei boken og filmen.

Men jeg må si at Gudmestad fikset dette på en veldig godmåte. Det finnes mange flere småforskjeller i filmen, som for eksempel bilensom Roger skal kjøre. I boken så kjører han en liten men ganske så fin VolvoS60 men i filmen kjører han en enda finere og mer fancy Lexus. Det som jegsyntes var litt rart er det at det egentlig skal være Greve som kjører dennefine lexusen.

  Jeg vet ikke hvorforGudmestad bestemte seg for å ender dette, men jeg vil tro at det har noe med athan ville at Roger skulle fremstå mer vellykket enn slik vi oppfatter han iboken. Jeg kan jo også nevne det at villaen han bor i ikke er dette nyoppførtemoderne funkis huset i filmen, men heller en gammel villa fra 1930-tallet. Etter som boken blir tynnere merker man en ganske så tydelig endringi hvordan Roger blir fremstilt på av Nesbø. Mot slutten er han ikke lenger ensuksessfull headhunter med den peneste konen vest for akerselven. Han erderimot en mann som bare kjemper for å våkne med livet i behold den nestedagen. Hans største frykt er gått i oppfyllelse og Diana har funnet en høyereog mer suksessfull mann enn han og Roger er plutselig den mannen som møtermotstand fra absolutt alle kanter.  Ifilmen ville jeg sagt at  han fremstillespå den måten Nesbø ville at han skulle, Axel Hennie gjør en fantastisk jobb ogman må nesten gi det til manusforfatter for å ha klart å fremstille det på enveldig lik måte. Gudmestad har vært veldig flink med adaptsjonen av  Roger og Clas med tanke på at de i bunn oggrunn er  samme person.

Utover det jeghar nevnt kan jeg ikke komme på noen flere forskjeller fra bok til film. KonklusjonGudmestad har gjort en solid jobb når det gjelder adaptsjonenav Hodejegerne: Den var ikke alt for skuffende selv om jeg aldri har vært fanav å lese bøker før jeg ser filmer, men Gudmestad beholdt det viktigste og jegvar alt i alt veldig fornøyd med hvordan han utførte det. Det jeg nevnte somGudmestad ikke tok med ble nok utelatt for en grunn og skulle han tatt med heleboken ville det nok blitt en ganske så kjedelig kino tur. Filmen er sværtomfattende og den har med det viktigste , Roger og Clas. 

Choose your subject

x

Hi!
I'm Jessica!

Don't know how to start your paper? Worry no more! Get professional writing assistance from me.

Click here